J. Rodrios "Concierto de Aranjuez".
Dette må, på mange måter, være kunstnerens hovedverk(sammen med "Skjebnesymfonien" som til sammen utgjør de viktigste komponistverkene), samt "D-Day" og "Ballerinaserien"(som ikke er komponistverk), og ikke minst det han identifiserer seg selv med mest både muntlig og motivmessig!

Det bør kanskje påpekes at siden Joaqufn Rodrigo komponerte sin "Concierto de Aranjuez" og offentliggjorde den i 1940 så overførte han syntesen av den spanske folkemusikken(han var elev av den store spanske komponisten Manuel de Falla, som en del av den eldre garde kanskje vil huske fra 100 pesetas-sedlene...) til et internasjonalt nivå, ikke ulikt vår egen Edvard Grieg... Men så hadde Joaquin Rodrigo en desto større grunn til å leve med musikkens rikdom da han ble blind tre år gammel etter han var syk av difteri. (Grieg pustet kun med én lunge pga. TB!)

Maleriet & silketrykket har en sterk uttrykksform med mange allegorier til relaterte tema. Uansett hvor lenge en betrakter bildet så ser en nye ting. Det er som et maleri man aldri blir -ferdig med! Og her er både nære og fjerne assosiasjoner enn en skulle ane. Av alle Per Louars verker er dette det rikeste på inntrykk! Vi pendler mellom historien og geografien som om den var ett rom!

Hvor en skal begynne å analysere og tolke "Concierto de Aranjuez" er vanskelig, men sannsynligvis har prosessen begynt på midten, som musikkens; "Adagioen" fra "Concierto de Aranjuez" av Joaquin Rodrigo på det musikalske mest intense! Uansett er det dog det tilskueren vil begynne med, ikke minst fordi her troner et velkjent og tvetydig motiv, nemlig det som for kvinner vil raskt bli oppfattet som et penishode med forhuden trukket tilbake i bakgrunnen, mens menn helst vil se et kvinnebryst, som på latin heter Mamma(derav ordet mammografi) som er Livets Mor. Til venstre ser en et utmerket portrett av Joaquin Rodrigo med de karakteriske brillene som ser ned på en svart torso(symbolet for hans invaliditet og hans store ønske om å se Kvinnen)! I torsoen ser vi klart det satyriske ansikt stirrende nedover til høyre, mot undergangen, som i medisinen kalles "Satyransiktet" og hovedsakelig skyldes sterke mentale opplevelser. Over torsoen ser vi Beethovens portrett regjere, selv om det her er vanskelig å skille mellom Beethoven og Einstein da de ulikt representerer Kunsten og Vitenskapen. Kanskje er det meningen at det skal være denne tvetydigheten?

Helt opp til høyre av bildet ser vi Sefiora Rodrigo som roper ut sin smerte der hun holder deres barn i armene, barnet som døde bare to år gammelt og kunne likevel vært Rodrigo selv om han ikke hadde overlevd difterien. Rett nedenfor finner vi et underlig portrett: Er det Mozarts silhuett vi ser eller er det bare umiddelbare gjenkjennelse av C. M. Bellmaim på hans gamle, alkoholiserte dager som faller naturlig for oss skandinaver? Mozart døde i 1791 av en influensaepidimi i Wien( noen kaller det revmatisk feber) og ble lagt i en umerket massegrav!

Rett opp fra midten ser vi atter en silhuett, portrettet av Nobeiprisvinneren Sigrid Undset, som selv mistet en sønn i kampene i Valdres i 1940 under den tyske invasjonen. Nede til høyre ser vi atter et kattedyr, som er så typisk for Louars kunst. Til høyre for kattedyret ser vi den velkjente silhuetten av dronning Nefertiti av Egypt som avbildes så ofte alle steder.

Mellom disse ser vi sammensmeltningen av Oscar Wildes portrett og sfinxen på hans grav på Pére Lachais-kirkegården i Paris! Dette er ganske enestående siden omtrent alle undres over at Wildes grav har en sfinx som gravsten. Vel, på mange måter var Oscar Wilde en sfinx, mannen alle kjente men i virkeligheten ikke kjente, og som hadde sine mange hemmeligheter som bare kom ut fra produksjon til produksjon, eller fra øyeblikk til øyeblikk! Mange kjenner Wildes morsomheter, få kjenner hans mange smerter!

Øverst til venstre ser vi "den ur-spanske" kvinnen med mørkt hår og ett øye (siden dette er en silhuett).
Alle personer så langt nevnt er i silhuett, med unntak av Joaquin Rodrigo som er tredimensjonal!
Så langt er flere detaljer beskrevet, men det gjenstår tre motiver av spesiell signifikans!
Når en, etter å ha "utforsket" dette bildet, har funnet så mye så skulle en tro at idéene tok slutt, men ei...
For det første, er totalinntrykket at i tillegg til torsoen, er der tre mørke kjempende personer i bildet og de er ganske så dramatiske. Tenker vi ikke umiddelbart på den spanske borgerkrigen 1936-39? Og dens tre parter?: Francistene, republikanerne, og de utenlandske frivillige? De to siste tapte og "El Caudillo" regjerte til 1975!

Og øverst på midten av bildet er det en dronning som skuer til høyre mot sin middelalderkonge. Eller er det det? Kvinnen kan settes i sammenheng med både den norske og den spanske dronningen, og kongen med Sonja av Norge eller Sofia av Spania. Like gjerne kan det være fra Spanias "skapelse", nemlig da kong Ferdinand Il. av Aragén giftet seg med den rike og mektige dronning Isabella I. av Castilla(som sendte Christopher Columbus til Amerika) og samlet hoveddelen av det vi i dag kaller Spania til ett rike! Hodebekledningen er ikke ulikt et berømt portrett av kong Ferdinand II. av Aragén. Disse to monarkene skapte staten Spania!!! (Kanskje burde dette trykket finnes i Prado-muséets samling i Madrid!)

Personlig tror jeg begge deler kan transcendent forklares. Kvinnen åpenbarer seg også, for meg, som Maria Callas i sin storhet(da hun var gift med Menighini og før Onassis, da hun som oftest aldri viste seg offentlig uten solbriller) og hun ser ned på det som kan være en middelalderkonge i kappe, en romersk keiser i toga, eller ganske enkelt et selvportrett av Per Louar selv i et draperi slik han fremstår(om enn speilvendt) i det velkjente portrettet Bergens Tidende gjorde av ham i 2005! Har han, i transe og med øynene i taket, malt seg selv?

Vi vil aldri få vite... Louars kunst er uforutséelig!

By Author Erik O. Paulsen, OH, CWVM
 
 
2001© Copyright
Per Louar
Rodrigo inspirert av Joaquin Rodrigo

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

135 x 210 cm